Setras historie

Vollen


Området er fra gammelt av kalt Gaustad etter elva Gaua. Gården ble regnet som ødegård og rydningsplass, men det var tidlig fastboende folk her. Folket var regnet for å være harde og arbeidsomme, både kvinnfolk og karer. I Vollen var det i 1657 registrert at brukeren Ellev hadde 17 naut, 7 geiter og 12 sauer i fjøset.

Klimaskiftet på 1700-tallet rammet jordbruket i Vollen hardt. Kaldere vær gjorde det umulig å dyrke korn. Under Armfeldt-felttoget i 1718 herjet svenskene også her, og brukeren som da het Ole Sivertsen, ble ganske forarmet. I 1720 måtet brukeren betale bot fordi hans førstefødte kom litt for tidlig til verden (etter myndighetenes mening). Han flyttet ut etter 1741 og etter 1750 har det ikke vært fastboende folk i Vollen.  Området ble brukt som slåtteeng og seter. Og i tillegg ble skogen ganske uthogd, til bruk for trekull til Grutseter Smeltehytte ved Løkken Verk. 

Vollen tilhører nå Nord-i-Storløkkja. Storløkkja ble tatt i bruk som husmannsplass i 1818. Plassen ble ryddet av Hans Olsen Eggen fra Soknedal (tipp tipp tipp oldefar til Audun). Hans sønn, Ole Hansen, kjøpte den første parsellen i Vollen. Husene i Vollen ble ifølge overleveringer flyttet dit de står i dag i 1864. Oles sønn, Hans Olsen kjøpte til de to siste parsellene i årene 1873 til 1890. Hans fikk for øvrig parsellen på en noe uvanlig måte. Tidligere eier spurte om han kunne tenke seg å kjøpe eiendommen. – Nei takk, sa Hans. – Jeg har nok gjerdehold. Tidligere eier tenkte seg litt om. Så sa han: - Ja, det er altfor mye arbeid med gjerder. Men enn om du tar imot det hele og sier takk? Og slik ble det. 

Auduns oldefar Ole Hansen Storløkken overtok Vollen og kjøpte Storløkkja i 1918. Han var utrolig glad i Vollen og var der langt opp i høy alder til tross for at han ble nesten blind på sine eldre dager (og den tiden gikk det ikke vei til Vollen. Man måtte gå en sti over fjellet). Hans Storløkken, Oles sønn (og Audun bestemors bror), tok over eiendommen i 1951. Han satt med den til han døde i 1992. Og etter den tid har både Nord-i-Storløkkjas og Vollen blitt eid i et sameie av etterkommerne (som bl.a. innbefatter Auduns mor).